Nå har det gått en stund siden siste blogginnlegg – hadde tenkt til å skrive et på tirsdag, men da fikk vi et strømbrudd som førte til at internettet forsvant, og ble borte helt til torsdag. K R I S E for 4 godt vante norske jenter i en globalisert verden! Neida. Vi klarte oss helt greit. Uansett, noe mer interessant er at vi har begynt å jobbe denne uken!
Og da, først og fremst, må jeg fremheve at vi har begynt å kjøre. Hadde en time med en av misjonærene, for at han skulle gjøre oss litt kjent med forkjørsveier og slikt i byen, og nå er vi ute på egenhånd. Det er faktisk helt sykt gøy. Trafikken er crazy. Vi kjører pent og forsiktig, til den grad det er mulig, og hjelper hverandre med å se til sidene når vi skal skifte retning. Det er ganske forvirrende her, fordi det er noen veier som har forkjørsrett, og dette gjelder også i rundkjøringer. Det er ikke noen skilt som sier hvilke disse veiene er, så det må vi egentlig bare gjette oss til. I de tilfellene det ikke er noen forkjørsveier, så har man vikeplikt for alle som kommer fra høyre inn i rundkjøringen, så det hele er egentlig ganske håpløst. Vi koser oss!
På mandag besøkte vi barnehjemmet vi skal jobbe på to dager i uken, Rainbow Children. Velkomsten var kanskje ikke akkurat helt som vi hadde sett for oss, men vi fikk noen gode timer med lek med 22 herlige barn. Det var i hovedsak de som sto for lekene, og da var det naturlig mye sang og dans, noe som skapte mye latter for både oss og de. På samme måte som nordmenn ble født med ski på beina, ble kamerunere født med rytmer, sprettrumpe og ikke minst evnen til å kombinere disse to.
Tirsdag er studiedagen vår, og denne uken ble den benyttet på en bytur for å ordne klær, mat og andre nødvendigheter. Delphine, en herlig dame som hjelper oss med alt her på stasjonen ble med oss, og hun viste oss blant annet markedet. Ettersom vi har egen kokk trenger ikke vi selv å kjøpe mat, men det var litt av en opplevelse å gå gjennom det. Det var som en labyrint av boder, her lå det rått kjøtt omringet av fluer i hauger på disker, grønnsaker, korn og andre matvarer ble solgt fra boder på alle kanter. Vi var også inne på markedet hvor man kjøpte dyr, altså geiter, høner og haner og slikt. Dessverre kjøpte vi ikke noe, men Delphine fikk kjøpt seg en pen slant med geitemøkk til hagen sin. Tror hun gjorde et kupp. Vi var også innom skredderen, og etter to timer med forklaring, måling og
tegning var vi temmelig sikre på at vi hadde klart å bestille det vi ønsket. Likevel, fransken er ikke superstødig enda, så det blir spennende å se når vi skal hente klærne om vi får det vi tror vi har bestilt. I grunnen er det veldig greit det her med å få skreddersydde klær, man kan faktisk bestemme helt selv hva du vil ha, og hvilket stoff du vil ha. I begynnelsen var det veldig vanskelig å velge stoff, men nå har vi funnet ut at her er det fint at topp og skjørt matcher fullstendig, og ikke minst at klærne er desto finere jo mer crazy mønster det er på stoffet.
På torsdag hadde en av mine kjære team-venninner, Veronica, bursdag! Hun er den eldste på teamet, og fylte hele 20 år. Den store dagen ble feiret med frokost på senga, gaver og sang. Deretter var vi på morgenbønn på kirkekontoret, men siden det var strømbrudd på stasjonen hadde ikke kirkekontoret noe lys, så vi hadde ikke noe å jobbe med der den dagen. Det passet oss veldig greit, for da ventet en skikkelig slappa-dag ved bassenget på 4 bleike jenter. Etter et par timer var vi ikke så bleike lenger, men egentlig mer rød. Likevel, skille er skille! Utover på dagen gikk jeg og Veronica på korøvelse. Til nå har vi vært på tre korøvelser, og nå skal vi tydligvis ha en konsert på søndag. Ettersom alle sangene går på enten fransk, fulani eller andre lokale språk, blir dette veldig spennende! Jeg gjør så godt jeg kan med teksten, det blir for det meste bare babbel. Egentlig er det ikke så farlig med teksten, for dirigenten mener jeg synger altfor svakt uansett, tror ikke det er noen som hører meg. Skjønner ikke hvorfor ass, jeg gaper jo som aldri før. I tillegg har man jo de rytmiske, afrikanske movesa det er meningen skal gå i takt med sangen, og man må for all del ikke synge en annen stemme enn sin egen. Det er krise. Vi leker ikke kor, liksom.
Merker det er så mye mer jeg har lyst til å fortelle! Dessverre blir det litt langt å skrive alt i ett innlegg. Men jeg kan friste med besøk hos Lamidoen for å feire Id, (ekte) safari, første dag på døveskolen, konsert med koret og mer gøy til neste innlegg!
Har ikke tatt så mange bilder denne uka, ettersom det var første uken vår på jobb, har vi ikke lyst til å fremstå som de hvite som kommer for å ta bilder. Satser på at det kommer mer bilder etterhvert.
Her er timeplanen vår:
Det er vel egentlig høydepunktene siden sist. Også ja, så har vi fått fletta håret! 7 timer tok det, og 189 fletter har jeg nå hatt i snart en uke. Fornøyd med det!
I dag har vi hørt på Øystein-cd på biltur, og i den anledning tør jeg å bytte ut den vanlige vitsen fra vitseboka med en ganske god en fra cd’en.
Kris: Jeg skal bare fylle litt bensin på bilen. Øystein: Hvorfor er det lurt å ha bensin i bilen, a? Kris: Nei, man har det jo i tanken, vet du! Øystein: Åjaa, for det er jo tanken som teller!
LOVE fra Kamerun
Delphine den fine!
hei på snei. 