Glimt fra desemberdagene

Hei, og GOD JUL!

Nå er vi på tampen til å reise til Kenya, og det blir litt av en tur. Toget fra Ngaoundéré til Yaoundé går kl 6, og regner med å være fremme i morgen tidlig. Da har jeg noen timer til å prøve å skaffe visum til Liberia på den liberianske amabssade, noe som egentlgi tar minst et døgn, men som vi skal prøve å fikse på et par timer. Deretter skal vi kjøre bil til Douala, ca 6 timer, hvor vi overnatter. På fredag tar vi fly til Nairobi, hvor vi endelig skal møte de andre Haldstudentene igjen! Det blir KONGE. Først skal vi på Ezra-konferansen, vet egentlig ikke hva det er, men det arangeres av FOCUS Kenya. Den 2. desember begynner Infield, oppfølgingskurset til Hald, hvor alle studentene i Afrika samles, og også noen lærere kommer på. Etter infield skal vi noen dager til paradisøya Lamu utenfor Kenya for litt skikkelig strandferie, før det bærer tilbake til Ngaoundéré den 13. januar. Så det blir nok ikke så mange oppdateringer her fremover, men her kommer hvertfall tidenes bildeoppdatering fra desember. Og ja, grunnen til at jeg beskrev reisen så detaljert er at jeg synes den er HELT SYK. «Reiser i dag, kommer frem om to dager! » «Åh, skal dere kjøre hele veien til Kenya, eller? » «Neida, vi tar faktisk fly, tro det eller ei.» Ja, sånn er livet i Afrika. Caaaaa va.

Vi har hatt en veldig fin julefeiring her i Ngaoundéré, det er utrolig hvor fort tiden har gått! Bildene er fra hele desember, det er virkelig mye som har skjedd. Håper alle dere hjemme har det bra, og jeg ønsker dere en god romjul og et GODT NYTT ÅR!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Noen har sikkert savnet denne (les: Nina Selmer), så nå kommer vitsen for desember:

Annonse i menighetsblad: «Unngå julerushet. Gå i kirken hele året.»

LOVE

19, 20. og 21. desember

21. desember
I dag har det vært fullt kjør hele dagen. Først var vi på juleavslutningen til den norske skolen på stasjonen, og lot oss sjarmere av 6 flinke gutter som sang og spilte skuespill. Senere på dagen hadde vi juleverksted med barnehjemmet, de kom hit til stasjonen, og vi hadde ordna til julekortlaging, dorullnisser og kanelsnurrer. Ivrige jenter og gutter satte igang, og to timer senere hadde vi en haug med rosa og blå dorullnisser, fine julekort og nybakte kanelsnurrer. Da var det klart for fotballkamp, Rainbow Children vs. Club du Sport. Forrykende kamp, som endte med en ganske overlegen seier til Rainbow. Bra for oss da, men må innrømme at det ikke var helt fair play, når deres eldste spiller var kanskje 12 år, mens vår eldste spiller var 16.. Det er ikke noe å si på konkurranseinnstinktet hvertfall. Uansett, kameraet er en artig sak, og veldig gøy er det hvertfall når jeg ser gjennom bildene, og finner en haug med bilder jeg ikke har tatt, som i grunnen er veldig søte. Her har vi Brenda, fineste jenta med det fineste smilet. Siden hun hadde stilt seg så fint opp med blomsten, så tenkte jeg hun kunne bli dagens bilde.

20. desember

Denne dagen var vi på besøk hjemme hos Amos, kontaktpersonen vår. Det var superhyggelig! Vi møtte kjæresten hans, og vi spiste tradisjonell kamerunsk mat; couscous med saus, med fingrene. Veldig, veldig hyggelig! Amos bodde i et quartier et kvarter unna oss, og litt nede i en liten landsby, på en måte. Det var så fint der, og veldig rolig og stille. Her er noen gutter som villig poserte langs veien hjem fra Amos.

19. desember

Denne dagen hadde vi juleavslutning med Peniel. Sssssstemning! Startet med å spise, og du kan tro jeg ble glad da de tok av lokket på matbeholderen, og den inneholdt risotto, og ikke couscous. Det er godt til tider, men det kan ble litt mye av det gode. Etter maten var det duket for dansing, og hellloooo løft taket !! Neida, tulla. Sånn som det er på bildet var faktisk bare fordi jeg tok bilde. Egentlig gikk vi bare rundt i ring, og hermet etter det en gjorde av moves. Ganske greit, da slapp man jo å finne på dansemoves selv, men for to danseglade jenter som meg og Veronica, ble det vel litt for firkantet. Neida, det gjaldt vel egentlig bare Veronica. Uansett, jeg koste meg masse, og ekstra gøy når alle sangene er jesussanger vi synger i koret på fransk og fulani, så vi sang med for full hals. Som sagt, ssssssstemning!

15, 16, 17. og 18. desember!

18. desember
I kveld har vi hatt reneste julepyntekvelden. I dag kjøpte vi endelig et lite plastjuletre, og det ble nydelig pyntet med hjemmelagde hjerter, engler og annen pynt Maren hadde fått i adventskalenderen (tusen takk, Møyfrid!). Jeg må innrømme at jeg ikke synes juletre var så innmari viktig, når det er av plast synes jeg det egentlig ikke har så mye verdi (jeg må ha lukta og barnåler på gulvet), men det lyste virkelig opp i stua. Sammen med julelys vi har kjøpt og hengt opp langs vinduet, som lyser i forskjellige farger (sånn smooth, ikke noe mas) er stuavår blitt juleklar. I kveld tente vi masse stearinlys, spiste kakemenn og cookies, sang Tenn lys med tre vers (har ikke rukket det med all denne sykdommen), og vi hadde høytlesning av «Jul i Bakkebygrenda» (som jeg for øvrig alltid har trodd hett Bakkebyggerenna, hva skjer med det, mor?) og så 18. episode av Amalies Jul. Vi filosoferte også en del over hvorfor vi nordmenn gjør så mye ut av jula, og fant ut at Eric fra Kenya på Hald hadde veldig rett når han sa det at «dere nordmenn, dere tar jula veldig seriøst.» Det er sant, men vi fant ut at det er nok fordi vi har det så sabla kaldt der oppe i nord, at vi trenger en tid hvor vi kan bare tenne lys, sitte inne og kose oss sammen. Og her, hvor det ikke egentlig er så veldig kaldt, her strever vi nok enda mer for å skape julestemning rundt oss, siden det er så viktig for at jula skal bli sånn som vi er vant til at den er. Og sånn er det med den saken, sier nissemor. Likevel, det er ikke alltid det bare «er sånn med den saken». Budskapet jula bringer, det at jesusbarnet ble født, er det viktigste med jula, det er jo det vi feirer. Det er viktig å ikke glemme dette budskapet, gjennom all glitter og glans og fargeskiftende julelys. Og på tross av at vi i år har plastikka jula opp en smule, tror jeg at i år kommer til å bli den jula jeg husker best når det gjelder julas egentlige betydning.

17. desember

Klokka halv 9 begynte julebaksten for fullt, jeg og Siri kjørte på med julemusikk og låning av ingredienser hos naboen. Vi bakte både cookies (mine julefavoritter) og kakemenn (Siris julefavoritter) og jeg må innrømme at vi var skikkelig flinke. Vi silte mel, vi målte smør på øyemål og vi gjetta tempen i gassovnen. 10 min på 180 grader er ganske relativt i Afrika, for å si det sånn! Likevel, vi fikk en haug relativt velsmakende (sitat Veronica: Det er serr de BESTE cookiesene jeg har smakt i hele mitt liv! Seriøst, de var jo bare helt syykt gode!) cookies, og vi (spesielt jeg) sender en stor takk til Kathrine i Munkerudåsen for oppskriften. Hadde dog ikke brunt sukker, men pytt pytt. Da får bare Veronica en enda større smaksopplevelse neste år, når de får brunt sukker i seg også. Etter at cookiesene var ferdig stekt, begynte vi å kjevle ut kakemennene. Klokka hadde da passert midnatt, men african time gjør alt mulig. Ingunn ble da med, og vi satt en lang stund og jobbet med kakemennene, det var ikke alltid lett å vurdere tykkelsen. Igjen, tempen i gassovn er ikke lett å finne ut av; 8-10 min i 180grader? hmm. De ble hvertfall hvite og fine, og jeg tror Sørlands-Siri ble fornøyd. Jeg har egentlig aldri laget kakemenn før, men de smakte jo godt da. Må innrømme at jeg liker pepperkaker hakket bedre, så hvis jeg lukket øynene, og spiste litt kakemanndeig, så kunne det nesten gå for pepperkakedeig. Men bare nesten, egentlig. Tror det er hornsalt i begge deler, så det gjør litt at det kan kanskje likne litt. Men bare litt, som sagt. Ellers er julebakst topp, det gir god lukt og skaper god stemning hos folk man deler de med. OG OG OG vi så på KG’s julesangaften (2010) denne dagen! Det var skikkelig, skikkelig go’stemning hos meg og Anniken. En gang KG-elev, alltid KG-elev!

16. desember

Sykedagen.

Du tror kanskje vi ser friske ut, men skjønnheten bedrar. Vi har vært skikkelig syke. Eller, nå tar jeg litt hardt i; de har vært skikkelig syke. For å gjøre det klart med en gang: vi er så godt som friske nå. Slik var helgen vår: fredag sloknet Veronica fullstendig, startet med magevondt og utviklet seg til kraftig feber. Hun sov den natta med 3 dyner og ullundertøy, men frøs likevel. Jeg derimot, som hadde gitt dyna mi til henne var kokvarm i ullundertøy og lakenpose. Vi er så utrolig heldige å ha sykehuset som nærmeste nabo utenfor muren, og en misjonær-sykepleier som nærmeste nabo innenfor muren, så på lørdag fikk Veronica tatt tester, og fikk påvist malaria og parasitter i magen. Malariaen hadde misjonær-sykepleieren allerede gjettet, så malariamedisin hadde hun fått fra fredag kveld. Lørdag fikk hun også antibiotikatabletter, og ikke minst velsmakende saltblandingsvann (som vi Centralitter kaller bæsjeblanding). Ikke nok med det, under vielsen i kirken begynner Maren å føle seg dårlig, så vi sniker oss ut rett før slutt, og kjører henne veldig fort hjem i seng, hvor hun også får både malariamedisin, antibiotika og bæsjeblanding. Mest sannsynlig hadde hun ikke malaria, men parasitter i magen, men det er jo greit å være på den sikre siden. Stakkars jenter. Jeg følte inderlig med de! Helt til jeg våknet søndag morgen, og svettet og var iskald om hverandre. Erre muulig. Nå ble jeg sikker, vi burde ikke ha spist den kyllingen de serverte på juleavslutningen til døveskolen, den var spekket med parasitter! Ingunn var den eneste lure av oss, som holdt seg til kakene. Jeg fikk da også antibiotika, og ble liggende hele søndagen. Heldigvis hadde nok ikke jeg fått like mange parasitter som Maren og Veronica, for jeg kom meg ganske rask, og på mandag følte jeg meg nesten helt ok igjen. I dag (tirsdag) er vi alle relativt friske, de to er bare slitne og matte i kroppen, men orker å være med på ting. Vi er utrolig heldige som har et sykehus og folk rundt oss som kan om slike sykdommer! Kunnskap om sykdommer, og tilgang på medisiner er noe vi nordmenn tar for gitt, men som virkelig uvurdelig for mennesker rundt oss her nå. Det er mye vi ser med nye øyne etter opplevelser her i Kamerun, og viktigheten med helse er en ting. Som Veronica sa; tenk at jeg blir frisk så raskt fra malaria, bare fordi jeg får medisiner, mens en jente på min alder, i en village for eksempel, dør av malaria, fordi hun ikke har råd til medisiner, eller har kunnskap om det. Det er rett og slett uforstålig at verden er blitt så urettferdig at noen ganger er livet ditt dømt ut ifra hvor du er født. Derfor skal vi takke for at vi er så ufortjent heldige, og heller gjøre vårt beste for å gjøre verden til et litt mer rettferdig sted å bo. Det er ikke mulig for en person å gjøre alt alene, men dersom alle gjør litt kan man få til store ting.

15. desember

Bryllup!

Denne dagen hadde vi jentene ventet på lenge, helt siden vi maste oss til en invitasjon fra kontaktpersonen vår. Vi har jo hørt så mye om afrikanske bryllup, at de varer hele dagen, masse fine tradisjonelle kjoler, masse dans, tradisjonell mat og mye mer gøy! 5 fine jenter dro lørdag morgen av gårde til studentkirka på Dang, for å være vitne til at to fullstendig ukjente personer (helt sant, vi klarte nesten ikke uttale navnet) skulle gifte seg.

Funfacts om bryllupet:

• Vielsen er forsinket. Den skulle begynne kl 10, begynte klokka 11.
• Testing av mikrofoner foregår sånn: ”jesus, jesus, jesus, test mic, jesus, almighty god, jesus, jesus, test mic, test mic, oh mon dieu, jesus, jesus….”.
• Man trenger egentlig bare skrive under på et skjema for å være formelt gift. Brudeparet hadde allerede vært gift i en uke, men ville slå på stortromma og gifte seg i kirken.
• Bruden er egentlig ikke så fornøyd med valg av brudgom. Brudgommen derimot, er veldig blid.
• Ingen viser sjenanse over å ta bilder. Noen står også mellom presten og brudeparet for å knipse øyeblikket der brudeparet fremsier sitt ”Oui” (evt. I do, eller JA).
• Etter at brudeparet er gift er det litt sånn ”open-mic”, hvem som helst kan komme frem for å si noe til brudeparet. Det innebærer litt klein stillhet.
• Familien skal danse opp til brudeparet med gavene sine i kirken, som seff er store i glorete papir.
• Det skjer ingenting mellom vielsen som slutter kl 1 og festen som begynner kl halv 7.
• Festen er forsinket. Den skulle begynne halv 7, den begynner nærmere halv 9.
• Bruden har ikke på seg brudekjolen på festen.
• Åpningsordene blir gitt av presidenten for bryllupskomitéen. Seff finnes det en bryllupskomité.
• Bryllupskaka blir auksjonert bort stykke for stykke.
• Vill dansing til jesusmusikk (Iguee var en av de! Lykke.)
• Toalettet er en utedo uten dør eller lys, og med et hull i bakken på størrelse med et kvadrat med sider på 8cm.
• (den alkoholfrie) champagnen sprettes rett før brudeparet drar fra festen.
• Vi kjører bil med brudeparet hjem, ettersom de skulle bruke et av gjestehusene til bryllupsuitte.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle dere 14 faste lesere av denne fantastiske bloggen: Bruk jula til å være en glede for andre! Ro ned julestresset, og se menneskene rundt deg. Nyt tiden, den er en gave.

Anbefaler å lese en tankevekkende tekst om vårt forbruk i jula, kanskje du har sett den i Vårt land eller Misjonstidende allerede? Du kan lese teksten her: http://lifeinmadagaskar.wordpress.com/2012/12/16/tankevekker/

I tillegg vil jeg anbefale å like og støtte kampanjen «Stop Poverty» på facebook! Min venninne Kristin har vært en del av en gruppe som har reist rundt i Kenya og Tanzania gjennom Kirkens Nødhjelp og Kfum/Kfuk, og gjennom dene kampanjen jobber de for å utsllette all fattigdom innen 2030. En person kan gjøre litt, men sammen kan man forandre verden!

13. og 14. desember

14. desember
Siste dag på døveskolen før jul, såå koselig! Vi lekte masse, lærte de sheriff og en-to-tre rødt lys, og heiet på deres akrobatiske skills. Det er virkelig noen herlige barn, alle sammen! De er fulle av liv, læringsvilje og glimt i øyet. Jeg må innrømme at jeg sliter litt med å huske tegnespråk (kan navnet mitt, god dag, takk, hadet, sett deg og hva), så det er ikke alltid like lett å kommunisere med de. Likevel, man kommer langt med vanlig kroppspråk, så jeg greier meg! Over til noe (bitte)litt annet; her prøver vi desperat å få julestemning, og synger derfor mange julesanger! En dag sang vi «Solbarn, jordbarn» til frokosten, og den var igrunnen så fin at jeg har lyst til å dele den her.

Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud. Stråler mot  oss, kjærlighet fra Gud.

                                       Hør oss, se oss! Stjernebarn stig ned.                                         Så jordens barn i alle land finner julens fred.

Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, misbrukt, skadet i den dype natt.

Glemt barn, skremt barn, med dets såre sinn, ingen merker tåren på dets kinn.

Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer, trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.

Håpsbarn, fredsbarn, barn fra evighet, vis hvert jordbarn himlens herlighet.

                                     Hør oss, se oss! Stjernebarn stig ned.                                         Så jordens barn i alle land finner julens fred.

 

13. desember
13. desember – LUCIADAGEN

Seff måtte den feires. VI gikk i Luciatog rundt på stasjonen, det var skikkelig hyggelig! Den etiopiske familien og de tyske ungdommene ble nok mest overrasket, men hvem blir vel ikke glad når 5 små gutter og 6 store jenter kommer med lussekatter og nyydelig sang (kunne vært sølvguttene, altså) på døra?

11. og 12. desember

12. desember
I kveld hadde vi korøvelse hjemme hos oss, med koret til meg og Veronica, Peniel. Det var skikkelig hyggelig, makan til gjeng! Ingen snakker engelsk, så her må vi bare kaste oss utpå. Lærte de en norsk sang i dag til og med, «Se i nåde til oss» av Bjørn Eidsvåg. God stemning! Ellers går de fleste sangene på fransk, fulani, engelsk, yaonde-språk, douala-språk, andre stammespråk, you name it.. Med andre ord, jeg skjønner svært lite av det vi synger. Mange ganger tror jeg ikke de selv vet hva de synger en gang. En sang vi sang i kirken på søndag, var sånn her: Giida gooda njaa. Påjåå quoele. Påjåå qoueeele. En spurte hva den betydde, men ingen visste det. Jaja, jeg koser meg, jeg! Synger av full hals, de andre som synger altstemmen synger så innmari høyt, så jeg høres ikke uansett hvor høyt jeg synger. Likevel, stemmen blir relativt sliten! De har heller ikke oppvarming, bare driver å holder pusten. Ganske spesielt. Uansett, jeg tenkte jeg kunne dele yndlingssangen min, for den er så morsom! Den er på fulani, og jeg skjønner (nesten) inegnting. Men den er stemning! Den går sånn:

Isågå iguee, aåblaåh, sågå iguee. Iguee! Isågå iguee aåblaåh, sågå iguee. Igueeee! Oba allah, oba choucka! Echomarioa, oba choucka! Oba allah, oba choucka! Echomarioa, oba choucka! Iguee! Iguee! Iguee! Iguee! Iguee! Iguee! Iguee! Elo, gole jesus, elo! Elo, gole jesus, elo! Elo, gole jesus, elo!

Ja, dere skjønner greia. Sykt bra. Kirken går crazy når vi begynner med den assa, lover. Forøvrig tror jeg dette her egentlgi bare bør oppleves, funker liksom ikke like godt å forklare, men bedre enn ingenting! (beklager for dårlig kvalitet på bildet, skjønnner ikke hvorfor det er sånn.. )

11. desember
Hver tirsdag er vi med på CHRISC på Universitetet på Dang, en halvtime utenfor Ngaoundéré. Der er det en slette nedenfor studentkirken som vi spiller fotball på, med en selvkutta volleyballbane ved siden av. Som regel pleier det å være oss 4 jentene, 15-25 gutter fra Kamerun, og kanskje 1 annen jente fra Kamerun. Det har ikke alltid vært helt topp, men det begynner å komme seg. (En av de første gangene ble jeg spurt om det var første gang jeg hadde spilt fotball. Skjønner ikke ass, hvem som helst som har sett St. Olavsvenninnene i aksjon kan skrive under på at vi er ikke nybegynnere!) Uansett, de dagene er forbi, og på tirsdag tør jeg innrømme at vi var on fire! Kom presis, halv 4. African time = gutta kom kvart over 4. Ca va! Spilte fotball som mesterne selv, Siri fikk til og med beskjed om å «Go in front, and put the goal! Sirrri, you put the goal!» Sjeldent nok var det en type som kunne engelsk. Alors, c’est comme caaaa

10. desember

Vi kan lage trolldeig.

Men ordentlig norskt juleverksted har julestemningen kommet skikkelig til Ngaoundéré. Nisser, julebokser, havremakroner, julekort, filthjerter, julegrøt og julefortelling gjør sitt. Spesielt likte vi trolldeigen godt. Jentene smiler som nissene. Fine saker

9. desember

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

7. og 8. desember

8. desember

I kveld var det julekonsert på Collége Protestant, en stor skole som ligger rett utenfor stasjonen. Dette var liksom årets happening, som misjonæren fint forklarte det, og vi var spente på hva som ventet oss før vi gikk. Vi hadde også konsert med korene våre i dag, så vi drøya’n litt med å gå ned på skolen, african time er jo african time, så en halvtime fra eller til har ikke så mye og så, tenkte vi. Men på årets happening er det visst litt viktigere å være tidsnok, det var masse folk der da vi kom, og vi ble sittende relativt langt bak, som nazaraer er vi ikke akkurat vant til det. Likevel,vi så scenen helt fint, veldig greit å ikke få spesialbehandling, for en gangs skyld. Alle i blå drakter er skolens elever, som sammen var Grande Chorale, og de sang mange fine sanger, et dtort og kraftig kor. Fikk ganske så julestemning av å være på en julekonsert, hvor både julesanger ble sunget og juleevangeliet ble dramatisert. Men det som egentlig var hovedgreia for oss i kveld, handlet (naturlig nok, seff) om oss. På tirsdag ble vi spurt om vi ville være med på en sketch på julekonserten, med noen gutter fra skolen. De norske ettåringene i fjor hadde satt opp den samme sketchen, og det hadde vært suksess, så i år ville de gjerne ha med oss. Dere har kanskje sett sketsjen før, det er den med sangen Everything av Lifehouse. Hvis du ikke har sett den, så kan du finne den på youtube. Verdt å se, ganske så sterk igrunn. Jeg, Maren, Ingunn og fire gutter fra Kameun fremførte dette dramaet foran alle disse menneskene, det var så gøy! Jeg er jo ekstremt dårlig på å beregne ting sånn generelt, men det var minst 1500 mennesker som så på, for alt jeg vet kunne det ha vært opp imot 4000 (som sagt, skikkelig dårlig på beregning) mennesker, det var hvertfall sabla mange ansikter når vi plutselig var på scenen. Likevel, det var helt konge. Veldig gøy! Og veldig bra drama. Kanskje jeg legger ut filmen av det etterhvert. Har ikke sett den enda, så burde vel kanskje egentlig ikke si at den er veldig bra, men meningen og betydningen av den er hvertfall veldig bra.

7. desember

Tidenes trend i Kamerun: fletter. Vi prøvde oss jo for en stund siden, men ettersom det gjorde ekstremt vondt når de fletta, og det var som en ekstra sekk på ryggen når vi spilte fotball, så har vi ikke vært supergira på nye fletter, hvertfall ikke med en gang. Likevel, flett er bedre enn frizz, det må jeg innrømme, så tror ikke det blir lenge til neste gang noen får fikse håret mitt! På barnehjemmet er jentene glade i å flette, så etter en rolig ettermiddag kjørte vi hjem med to flettefine i bilen.

5. og 6. desember

6. desember
Her på misjonsstasjonen er vi omtrent som en stor familie, vil jeg tørre å påstå. I kveld har vi vært på avskjedskveldsmat hos Fransceska (og kjæresten Andrea. Han er fra Italia, derav jentenavnet). Fransceska har hatt praksis på sykehuset som lege, og hun har vært her i nesten 4 måneder. På mandag reiser hun hjem til Tyskland, og familien blir litt mindre. Heldigvis kommer det stadig flere til, og det flernasjonale fellesskapet fortsetter. Her rundt bordet er Veronica, Sven fra Tyskland, Margerita fra Italia, Fransceska fra Tyskland og Siri fra Iveland (det må jo regnes som et eget land, nesten). Bra gjeng, hyggelig kveld! Til og med Sven prøvde seg på litt ironiske vitser i dag, store fremskritt på veien til å forstå den norske kulturen, vil jeg si.

5. desember

Som sagt, så holder musikklubben her på stasjonen på å lage musikkvideo. Noen av jentene, blant annet Brenda, er litt for liten til å være med på alt, til stor glede for oss! Herligere jente kan man lete lenge etter.

4. desember

Studiedag.